Mindfulness betyr «oppmerksomt nærvær i øyeblikket» som handler om tilstedeværelse og har røtter i buddhistisk meditasjon. Teknikken blir stadig brukt i store deler av verden hvor mindfulness hjelper til med å balansere sinnet, være mer tilstede i oss selv og møte med omgivelsene.
Nyere forskning viser at det å systematisk trene fokusert oppmerksomhet styrker aktiviteten i ulike områder i hjernen. Teknikken kan benyttes til å roe ned aktivitet i «alarmsentralen» som aktiveres når vi opplever stress. Hjernen og nervesystemet påvirkes hvor hukommelsen styrkes og vår evne til å forstå oss selv og kroppens signaler bedres.
Vi opplever stadig å gå på autopilot og sier ofte «JA» selv om tidsklemma allerede er strukket. Hvis autopiloten står på kronisk så kan stressystemet bli overfølsomt. Vi skaper oss unødvendige bekymringstanker om og strekke til
Prestasjon, tilgjengelighet, et «JA-menneske» hvor det går på tvers av egentid og livskvaliteten blir betraktelig redusert.
Samfunnsmessig er mye endret siden jeg vokste opp, hvor den digitale tilgjengeligheten har tatt litt over den «fysiske virkelighet». Vi kan multitaske, være på flere ting samtidig. Mobilen er ikke langt unna hvor epost og sms sjekkes, hvor oppmerksomheten spres med stadige distraksjoner.
Ja det kan være positivt med det digitale, men skaper det stress over tid, så er man ikke tilstede lenger. Vi jobber raskere, tempo i tanker og adferd påvirkes, og gjerne flere ting samtidig. Og da kan man spørre seg selv hvordan blir livskvaliteten påvirket.
For de fleste av oss er det sjelden en dag uten stress.
Kroppen kan «henge seg litt opp».
Man hever skuldrene, puster raskere og anstrengt.
Og over tid kan dette føre til reduksjon i fysisk helse.
«Hvis stressystemet henger seg opp» så kan en bli overfølsom for lyder, høye stemmer, skarpe lys, store menneskemasser osv.
Jeg har selv erfart dette da jeg jobbet på «høygir» i mange år hvor det har tatt tid og finne balanse mellom egentid og tilgjengelighet. Er man tilstede for omgivelsene, og det må vi jo være til en viss grad, så bør en også ha tid til og være tilstede for en selv. En pause for hjernen vil kunne aktivere sansene hvor en slipper tak i kontroll og erstatte det med tilstedeværelse og aksept.
Mindfulness kan være så mye da alt handler om å være tilstede i øyeblikket.
En tur i skogen, sitte ved et vann, et skogsbad er nok til og «skru av tankene». Sansene vil da erstatte tankekontroll hvor velvære og lykke kommer mer frem.
Det viktigste er «å koble seg ut», mobilen på lydløs (hvis mulig) og bare være i seg selv. Da skrur sansene seg på hvor en går ut av den tenkende modaliteten og inn i den sansene. En bringer oppmerksomheten bort fra «trafikken i hode».
Samme effekt kan en også få ved å fordype seg i en bok hvor samtlige tanker skrus av, hvor en «kobler seg på» innholdet i boken. På den måten kommer hjernen inn i en hviletilstand.
Når sansene har skrudd seg på så vil det være enklere å finne glede i små ting hvor bekymring /grubling reduseres og som igjen øker livskvaliteten.
Uansett hva man velger så handler det om og være være tilstede i øyeblikket, ha fokus på pust og finne ro i seg selv.
I en Mindfulness-øvelse går man ut av den tenkende modaliteten og inn i sansene.
Nyere hjerneforskning viser at det å trene den åpne og fokuserte oppmerksomheten vår gjennom mindfulness, styrker aktiviteten i de områdene vi bruker når vi planlegger og tar veloverveide beslutninger. Det roer ned «aktiviteten» i hjernen som aktiveres når vi opplever stress.
I følge forskere har vi ca 55-70.000 tanker i døgnet hvor det sies at 95% av tankene var av negativ karakter og tanker vi hadde tenkt før.
En stor del av mindfulness meditasjon handler om og innta en observatør-rolle i sinnet. Blir man bevisst og observerer tankene i stedet for å reagere vil man oppdage at mange tanker handler om fortiden (skulle gjerne ha gjort noe annerledes), eller fremtiden (bekymringer for noe som skal skje). Svært sjelden inntreffer disse.
Vi kan velge å styre tankene ved å gi dem lite oppmerksomhet, men ikke evne til å velge dem bort. Selv dømmende tanker, kritiske, bekymringstanker.
Vi kan velge om vi vil tenke hva vi er takknemmelig for, fremfor hva vi mangler. Med tankene kommer det følelser.
«Tanker-Følelser-Kropp»
Adferden er ikke på grunn av noe som skjer, men pga noe som skjer «inni deg»
Å ha en økt forståelse av selvbevissthet til gode tanker påvirker følelser, hvor kroppen påvirker valg til positiv handling og et godt liv.
Mindfulness-meditasjon kan man godt benytte som en oppmerksomhetsøvelse. Man har fokus på pusten samtidig som en øver på å gi slipp på tanker som dukker opp.
En kan legge merke til dem, men ikke gi tankene oppmerksomhet. En slipper tak på det som dukker opp og vender igjen oppmerksomhet til pusten.
Selvkritiske tanker behøver ikke gjøre vondt, det er først når man tror på tankene at de blir der
«Dont belive everything you think»
Hva er tanker?
Er det fortellinger hvor hjernen lager en historie rundt?
Spørsmålet er ikke om tankene er sanne eller usanne, men om de er nyttige eller unyttige.
Vi har ressurser til å møte dem, våge å slippe tak.
Når jeg tok i bruk Mindfulness så var det først og fremst for å oppnå mer tilstedeværelse og ro i sinnet. Nå benytter jeg meditasjon daglig som regulerer følelsene og klarner tankene. Ved å gjøre deg selv bevisst på hvordan du har det, du observer tankene uten å gi dem for mye oppmerksomhet og «la dem gå», så vil følelsene kunne reguleres hvor en blir flinkere til å styre sine egne reaksjoner. Det blir enklere og gi slipp på unødvendige stress og bekymring.
Det har i stor grad påvirket mitt liv, hvor jeg kjenner glede av små ting i større grad en før. Samtidig har jeg blitt bevisst på hvor mye stress påvirker en fysisk og psykisk, hvor det å kunne leve et aktivt liv uten at det nødvendigvis fører til stress, har gitt økt livskvalitet.
Noen kan ha full kalender men samtidig mestre livet sitt. De færreste vil klare dette uten god struktur og disiplin. Jeg tror nok flertallet kjenner på stress i dagens samfunn hvor en skal prestere og mestre stort sett hele tiden. Klarer man og stoppe opp, sette av litt egentid og koble seg ut ved behov, så vil det kunne ha stor innvirkning på livskvaliteten.
Bytter man ut tilgjengelighet med mer tilstedeværelse, hvor også pusten er sentral, så kan det ha innvirkning på bla:
– Roe ned tankekjør
– Stressmestring
– Dypere selvinnsikt
– Økt tilstedeværelse
– Bedre kjent med sine egne følelser
– Økt bevissthet og selvaksept
– Regulering av følelser
– Bedre kontroll av eget reaksjonsmønster
– Økt velvære og glede
Blir vi bevisste med en dypere innsikt av våre egne følelser, så vil det over tid kunne oppstå positive endringer slik det har gjort for min del. Man kan kalle det for en personlig selvutvikling hvor en blir bedre kjent med seg selv.
«Tanker er hendelser i sinnet»
Ord, bilder, fortellinger og hva vi forteller oss selv, kan også være nyttige. Men er de unyttige så kan en minne seg på at de ikke er virkelighet. «Det er kun virkelighet i ditt hode». Hvis en tanke kan være nyttig og hjelper en på vegen til og skape et rikt og meningsfullt liv så selfølgelig bruk den.
«The Map is not a teory» er en metafor som blir brukt i NLP for å illustrere forskjellen mellom den faktiske verden og vår forståelse av verden slik vi oppfatter den. Gjennom øvelser/trening så kan du få en «kommentator» som kan bli din beste venn. Det jeg har lært på Mindfulness-kurs er at vi overstyrer stresssignalene med selvregulering av pusten. 5 min morgen eller kveld er en fin begynnelse og kan gjøre positive endringer.
«Vi lader bilen hver dag men vi behøver også påfyll av vårt eget batteri»
Jeg er ingen Mindfulness-instruktør, men basert på min egen erfaring og lærdom så kan jeg formidle og tilrettelegge slik at andre kan gjøre bruk av dette fantastiske verktøyet i sitt liv.
